La gjørma falle

Egentlig er jeg ikke så verst til  å tegne. Egentlig vil jeg ikke på besøk i kveld. Egentlig irriterer han meg. Egentlig liker jeg ikke at hun bøyer seg over meg på den måten. Egentlig har jeg lyst til å svare, at det har ikke du noe med å mene noe om . Egentlig vil jeg ikke ha hjelpen din, det plager meg at du ikke lar meg gjøre det i mitt tempo.

Hverdagsgrumset; Du strekker deg, ok, men hvor langt.

Distraksjonene, hva gjør du i stedet for å tenke, si og gjøre, sånn du egentlig trenger? Hva skjer i deg da? En gangende uro i brystet,  de usagte tingene, hjertesukkene, løgnene, eller manipulasjonen, egentlig skulle jeg ha.... Det blir grumset i krukka. Gjørma, så du ikke ser klart.

Pustepausen, besinnelsen, der jeg kjenner etter en gang til, lar gjørma falle og ser klart hva som egentlig er.

Avgjørelser

Sånn sett kunne denne bloggen hett besinnelse. Det handler om å se og kjenne klart. Jeg har mange ganger opplevd at følelsene har stått i veien for meg. Jeg har mange "egentliger", frykter og tviler. Er du vokst opp i et hjem og et samfunn som elsket deg ubetinget, så trenger du ikke lese mer. Men er du som meg, vokst opp med betingelser knyttet til kjærlighet og omsorg, håper jeg du kan bli med meg gjennom gjørma.

Jeg lar meg fortsatt holde tilbake av frykt og tvil. Frykt for å ikke bli likt, ikke bli akseptert, fordi jeg er vant til at andre har satt betingelsene. Så da blir jeg er i tvil om jeg egentlig bare er feil....

Livet består av en rekke daglige valg. De tar vi ofte basert på frykt. Frykt for å ikke passe inn eller hva andre vil si. Målet er å ta valg, basert på hva du vil si, hvordan du vil leve, sammen med menneskene du har rundt deg.

Eller kanskje er det bare en vane? Jeg er ikke vant til å ta hensyn til meg og mine behov. Absolutt. Ikke for det, jeg har tatt modige valg i livet, valg tatt i tråd med den jeg er. Ja, jøss. Men jeg handler enda når jeg er i gjørma, det er en dårlig vane. Da tar jeg dårligere valg enn når jeg tar ett steg tilbake, kjenner etter, besinner meg og ser klart.

Alle har følelser

Jeg leste for en tid tilbake "Det 5. element" av Dag Andersen. Han beskrev der:

• barn er sine følelser

• voksne har de

• den modne (ikke aldersbetinget) bruker følelsene sine.

Her vil jeg finne ut av hvordan vi kan bruke følelsene. De er ikke bare til glede eller til besvær. Følelsene forteller oss hva som støtter vår overlevelse, og hva som fører oss bort fra overlevelse. (Jaak Panksepp, nerovlog og biopsykolog, Ted foredrag.) Hva som er hensiktsmessig og hva som ikke er det.

Og jeg tenker at følelsene er et kompass på hvor nære min egen kjerne jeg er. Jo større avstand det er mellom meg og sånn jeg handler, jo større ubehag kjenner jeg. Og når jeg er nær sånn jeg er, kommer flyten og de gode opplevelsene, overskuddet og gleden.